Vedtak 6/25
Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter arbeidsmiljøloven § 14-3
Beskrivelse
Sykepleier i 74 prosent stilling fikk ikke medhold i krav om fortrinnsrett. Nemnda var enstemmig i vurderingen av at det ikke var tilbudt en utvidet stilling tilsvarende fortrinnsretten, at begge stillingene inneholdt sykepleieroppgaver og at arbeidstaker var kvalifisert til stillingen, fordi den omtvistede kvalifikasjonen var satt som en ønsket kvalifikasjon og ikke et krav, og at den som var ansatt i stillingen heller ikke hadde denne kvalifikasjonen. Videre delte nemnda seg i et flertall og et mindretall i vurderingen av om det forelå vesentlig ulempe. Flertallet kom til at arbeidsgiver hadde sannsynliggjort vesentlig ulempe og viste til lovens forarbeider at det kan «være nødvendig for virksomheten å ansette flere personer, for eksempel for å få tilstrekkelig antall arbeidstakere til å dekke opp helgearbeid for å unngå å komme i konflikt med lovens regler om ukentlig hvile», og det anerkjennes at et økt antall heltidsstillinger i et slikt tilfelle kan utgjøre en vesentlig ulempe. Etter flertallets oppfatning er dette tilfelle i denne saken. Da arbeidsgiver drøftet stillingsutlysningen med tillitsvalgte, var dette et bærende punkt i drøftelsen. Nemndas flertall kom derfor til at arbeidsgiver med dette har dokumentert vesentlig ulempe.
Mindretallet kom til at arbeidsgiver ikke hadde sannsynliggjort vesentlig ulempe og la vekt på at arbeidsgivers anførsler om ulemper var generelle. Mindretallet forsto det slik at det ville ha blitt flere hoder, ved at selv om arbeidstaker fikk fortrinnsrett til deler av den utlyste stillingen, så ville arbeidsgiver hatt 54 prosent reststilling de kunne ansette andre i. Dette var en stillingsstørrelse som var relativt vanlig i bransjen og mindretallet anså det for sannsynlig å få tak i kompetente medarbeidere. Mindretallet oppfatter at drøftelsen og enigheten i forkant av stillingsutlysningen, gjelder en oppdeling i enda mindre deler av stillingen som skal fordeles på personer som allerede er ansatt hos arbeidsgiver slik at man “mister” en person å fordele helge-, kvelds- eller nattevakter på. Det er ikke situasjonen i denne saken da mindretallet legger til grunn at arbeidsgiver ansetter en ny person i reststillingen på 54 %.
Dissens 2:1