Vedtak 47/23

Beskrivelse

Arbeidstaker i 100 prosent stilling som Sales co-worker i et stort varehus fikk medhold i krav om fleksibel arbeidstid i form av kun å arbeide senvakter fra klokken 13:00 eller senere. Arbeidsgiver ble ikke hørt i sin anførsel om § 10-2 tredje ledd ikke kom til anvendelse fordi de hadde tilretteleggingsplikt ovenfor arbeidstakeren etter arbeidsmiljøloven § 4-6. Nemnda viste til at § 10-2 ikke oppstiller inngangsvilkår for å ha rett til fleksibel arbeidstid, men at bestemmelsen kun legger opp til en ulempevurdering. Videre viste nemnda til at formålet med § 10-2 tredje ledd nettopp er å gi mulighet til tilpasning av arbeidstiden etter livssituasjon og behov. Nemnda mente derfor det ikke er holdepunkter i loven for at arbeidstakere som har tilretteleggingsbehov etter § 4-6 er avskåret retten til fleksibel arbeidstid. Tvert imot mente nemnda at dersom arbeidsgiver har tilrettelegginsplikt etter § 4-6, så er dette et moment som må tas med inn i interesseavveiningen som inngår i ulempevurderingen etter § 10-2 tredje ledd. Nemnda kom til at arbeidsgiver ikke hadde sannsynliggjort at fleksibel arbeidstid som omsøkt ville innebære vesentlig ulempe for virksomheten. Nemnda viste til at arbeidstakeren hadde et særlig behov for å få fleksibel arbeidstid, og at ulempene fleksibel arbeidstid ville påføre virksomheten ikke kunne veie tyngre enn arbeidstakers behov i denne saken. Dissens 3-2.