Vedtak 99/22

Beskrivelse

Helsefagarbeider i full stilling fikk medhold i krav om fleksibel arbeidstid i form av at hun kun skulle jobbe kveldsvakter mandag – fredag, og annenhver helg når det passet for arbeidsgiver. Arbeidstakerens begrunnelse for ønsket om fleksibel arbeidstid var at hun hadde et barn med sterke funksjonshemminger som trengte mye oppfølging i hverdagen. Nemnda viste til bestemmelsens formål og fant at arbeidstakerens behov for fleksibel arbeidstid var knyttet til et dokumentert tungt velferdsmessig behov og at hennes situasjon var i kjerneområdet for hva regelen er ment å dekke. Nemnda mente dette måtte tillegges betydelig vekt i interesseavveiningen. Arbeidsgiver hadde bl.a. anført at funksjonen som primærkontakt ikke lot seg forene med kun å jobbe kveldsvakter. Nemnda la i vurderingen vekt på at arbeidstakeren hadde hatt en periode med vesentlig flere kveldsvakter og tilsvarende færre dagvakter enn normalt, uten at arbeidsgiver hadde anført at hun ikke hadde utført sitt arbeid tilfredsstillende. Nemnda la videre vekt på at arbeidstaker hadde sagt hun kunne jobbe dag- eller kveldsvakter annenhver helg, at hun var villig til å frasi seg sine tilleggsfunksjoner, og at hun var fleksibel når det gjaldt hvor og med hvilke grupper hun kunne jobbe. Nemnda mente dette innebar at arbeidsgiveren, som var en stor arbeidsgiver, burde kunne finne en plass hvor arbeidstakeren kunne utøve sin funksjon som helsefagarbeider på kveldstid. Enstemmig.