Utdanningspermisjon

For å ha rett til utdanningspermisjon, må følgende vilkår være oppfylt:

Krav til arbeidstaker

• Tre år i arbeidslivet. Arbeidstaker må ha hatt arbeid som hovedbeskjeftigelse i minst tre år.
• To år hos arbeidsgiver. Arbeidstaker må ha vært ansatt hos arbeidsgiveren man søker permisjon fra, de siste to årene. Arbeidstakeren må som hovedregel ha vært i arbeid i hele denne toårsperioden. Lovfestet fravær regnes imidlertid ikke til fradrag i beregningen.
• Karantenetid. Dersom arbeidstaker har hatt utdanningspermisjon tidligere, gjelder en karantenetid som er dobbelt så lang som den tidligere permisjonen varte og minimum ett år siden den siste permisjonen begynte. Kravet om minimum ett års karantenetid gjelder ikke ved permisjon for kurs på under én måneds varighet.

Krav til utdanningen

• Organisert utdanningstilbud. Utdanningen må være del av et organisert utdanningstilbud. Det kan derfor ikke kreves utdanningspermisjon til selvstudier som ikke inngår i et organisert opplegg.
• Yrkesrelatert. Utdanningen må være yrkesrelatert. Med dette menes alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning. Det er tilstrekkelig at utdanningen har relevans i forhold til yrkeslivet generelt. Kravet til yrkesrelevans gjelder ikke utdanning på grunnskole- eller videregående opplæringsnivå.
• Det er ikke et krav at utdanningen har relevans eller er nødvendig for den stillingen det søkes permisjon fra.

Dersom vilkårene over er oppfylt, har arbeidstaker i utgangspunktet rett til utdanningspermisjon. Arbeidstaker har imidlertid ikke rett til permisjon når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. Dette vil være en skjønnsmessig vurdering der blant annet følgende momenter vil være av betydning:

• virksomhetens størrelse
• arbeidstakerens stilling
• permisjonens størrelse og varighet
• annet fravær i virksomheten
• arbeidsgivers muligheter til å redusere ulempene

Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan bringe en sak inn for Tvisteløsningsnemnda. 

Saken fremmes per brev eller eDialog, og merkes med "Tvist om rett til utdanningspermisjon".

Følgende opplysninger bør være med:

• Arbeidstakers navn, adresse, telefonnummer og e-post adresse
• Arbeidsgivers navn, adresse og telefonnummer
• Opplysninger om arbeidstakers ansettelsesforhold (stillingstittel, stillingsprosent, arbeidstid og arbeidsoppgaver)
• Arbeidstakers stillingsstørrelse de siste tre årene
• Om arbeidstaker har vært i aktiv tjeneste hos arbeidsgiver de to siste årene.
• Hvis ikke ber vi om en oversikt over lengden på fraværet og hjemmelen for dette (lov, forskrift, reglement etc.).
• Hvordan utdanningspermisjonen ønskes gjennomført
• En beskrivelse av utdanningen
• Arbeidsgivers begrunnelse for avslaget
• Dato for søknad
• Dato for avslag
• Skal du sende inn en sak på noen andres vegne må du legge frem skriftlig fullmakt. Dette følger av forvaltningsloven § 12 fjerde ledd. Advokater behøver ikke legge frem fullmakt. Les mer om fullmakt.

Legg ved kopi av:

• Arbeidsavtalen
• Arbeidstakers krav
• Arbeidsgivers avslag
• Annen relevant dokumentasjon (opptaksbrev, studieprogram mv.)

Sak må reises for Tvisteløsningsnemnda senest fire uker etter at arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet frem til arbeidstaker. Hvis arbeidsgiver ikke svarer innen arbeidsgivers svarfrist etter loven, må saken fremmes for nemnda innen fire uker etter at svarfristen er utløpt, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2 a.

Nemndas vedtak kan ikke påklages, men tvisten kan bringes inn for domstolene etter at nemnda har fattet sin avgjørelse. Fristen for å bringe tvisten inn for domstolene er åtte uker regnet fra det tidspunkt parten ble underrettet om nemndas avgjørelse, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2 (3).