ESU er en samarbeidsordning som virksomheter som er etablert over flere land på visse vilkår er pliktig til å opprette.
Formålet er å sikre de ansattes «konsultasjons- og informasjonsrettigheter» i foretak og konserner med virksomheter innenfor EØS-området, og videreføre de gode samarbeidsrelasjoner som er utviklet gjennom avtaleverk og praksis i norsk arbeidsliv. Informasjon og konsultasjon (utveksling av synspunkter) skal tilrettelegges på en slik måte at det virker effektivt, og som gjør det mulig for foretak og konserner å treffe beslutninger på en effektiv måte. De ansatte kan kreve at det opprettes ESU eller andre samarbeidsformer, og virksomheten har plikt til å etterkomme kravet. Reglene om ESU erstatter ikke reglene om informasjon og drøfting på nasjonalt nivå.
Reglene som er tatt inn i norsk lov er en implementering av et EU-direktiv, og fastsetter arbeidstakernes rett til å kreve allmenngjort bestemmelser i tariffavtaler, hjemmel for tvisteløsning og sanksjoner ved brudd på reglene. Forskriften om ESU allmenngjør en tariffavtale som gjelder for virksomhetene som er angitt i forskriften. Den fastsetter i tillegg fremgangsmåten for opprettelse av ESU eller andre samarbeidsformer og hvilke frister og saksbehandlingsregler som gjelder. Den regulerer også forholdet til tidligere inngåtte avtaler.
Norske virksomheter med minst 1000 ansatte innen EØS området og med minst 150 ansatte i hvert av minst to EØS-land.
Konserner/grupper av foretak med kontrollerende selskap i Norge og med minst 1000 ansatte innenfor EØS, når konsernet omfatter minst to foretak i forskjellige EØS-land som hver sysselsetter minst 150 arbeidstakere.
Norsk datterselskap eller virksomhet som omfattes av del av felles selskapsrettslig virksomhet med utenlands hovedadministrasjon eller kontrollerende selskap.
Norsk datterselskap som ved beslutning i utenlandsk hovedadministrasjon/kontrollerende selskap er utpekt til å ivareta forpliktelsene for ESU.
Hvis hovedadministrasjon/kontrollerende selskap ligger utenfor EØS, er det det norske datterselskapet som har ansvaret for å opprette ESU hvis datterselskapet er det som sysselsetter flest arbeidstakere blant virksomheter innenfor EØS.
Tvister om avtaler som er inngått i felleskapsforetak/konsern om ESU eller andre samarbeidsordninger,
tvister om avtalen er gyldig,
tvister om forståelse eller rekkevidden av avtalen,
tvister om krav som grunner seg på slike avtaler,
tvister om rekkevidden av pålagt taushetsplikt eller omfanget av ledelsens informasjonsplikt,
uenighet om fremgangsmåten ved valg,
klage over gjennomføring av valg,
hvis nemnda har satt frist for oppfyllelse av ESU ved pålegg, og dette ikke er etterkommet, kan nemnda også ilegge løpende tvangsmulkt.
Saken sendes til Tvisteløsningsnemnda via eDialog.
Sak kan bringes inn av:
Det europeiske samarbeidsutvalg (ESU),
det særskilte forhandlingsorgan,
virksomheten/konsernet,
dersom bedriften ikke har opprettet slike organer i Norge, kan et flertall av de ansatte i ett EØS-land eller fagforening som representerer et flertall av de ansatte i ett EØS-land bringe saken inn.
